Hver tirsdag skapes en trygg og glad møteplass. Det er Kodekoret som øver – koret for personer med og uten demens. Her er alle likeverdige, alle får bidra med sin stemme – og det er plass til latter. Mye latter.
Hver tirsdag, i god tid før klokken elleve, ankommer personer med og uten demens Permanenten.
Felles for dem er at de er glade i å synge.
På Permanenten – ett av Kodes historiske museumsbygg midt i Bergen sentrum – ligger den vakre Festsalen. Snart skal den fylles av glade stemmer og sang.
Hver tirsdag øver koret vårt her – koret som vi kjenner som Kodekoret.
Koret driver vi i samarbeid med Kode, museum for kunst, design og musikk i Bergen. Kode har ansvar for den musikalske gjennomføringen, mens vi står for rekruttering og oppfølging av koristene – både de med og uten demens.
– Det gode samarbeidet med Bergen sanitetsforening har vore heilt avgjerande for at dette prosjektet fungerer så godt, Helga Anspach, formidler på Kode og prosjektansvarlig for koret.
Likeverdige deltakere i et fellesskap – det ønsker Helga Anspach for koristene med demens i Kodekoret. Bli bedre kjent med Helga i Trekløverpraten.
Hvordan ble koret til?
Kode hadde i fleire år hatt tilbodet Kunstøyeblikket, som er tilrettelagde kunstomvisingar for heimebuande personar med demens saman med følgje. Sidan Kode formidlar både kunst og musikk, var det heilt naturleg å også tilby musikkformidling til denne gruppa.
Hva var tanken bak å lage et blandet kor for personer både med og uten demens?
For oss var det heilt naturleg å lage eit formidlingstilbod der personar med og utan demens var saman. For oss var det aldri aktuelt å ha eit reint demenskor. I koret tek vi utgangspunkt i prinsippa jevnbyrdigheit, tilgjengelegheit og samskaping. Desse prinsippa har me med oss på så mange nivå som mogleg i korarbeidet. Dette gjer vi for å styrke koristane med demens si oppleving av å vere likeverdige deltakarar i eit fellesskap.
Hvorfor trenger Kode et kor hvor personer med demens er en del av målgruppen?
Å bidra til at menneske med ulike funksjonsnivå kan delta i aktivitetar som er meiningsfulle, er viktig for oss. Vårt samfunnsansvar er å opna opp museet på ein slik måte at alle, også dei som ikkje brukar oss til vanleg, kan kjenna seg velkomne. For museet er Kunstøyeblikket og Kodekoret viktige tilbod til ei stadig voksande gruppe menneske i samfunnet vårt.
Dere sier ofte at «Kodekoret er noe vi skaper sammen». Hva betyr det?
Samskaping i koret står sentralt på kvar einaste øving. Koristane får vere med å bestemme songar, og i lunsjen har me mykje fokus på det sosiale. Me har også fleire fine samtaler i kor-sirkelen, der kvar enkelt får bidra med si stemme. Dette har skapt ein trygg og glad atmosfære – og ikkje minst mykje latter.
Kan du beskrive et øyeblikk fra koret som har gjort spesielt inntrykk på deg?
Å stå på scenen i den vakre Troldsalen ute på Troldhaugen saman med alle dei skjønne folka i koret og sjå utover ein fullsett sal med publikummarar – som både ler og gret – det er like sterkt kvar gong.
Og helt til slutt: Har du en bok, film, serie eller kulturopplevelse du vil anbefale akkurat nå?
Sigd av Ruth Lillegraven. Dette er ei trist og nydeleg forteljing i diktform om Endre og Abelone, som bur på ein vestlandsgard på 1800-talet.