Frihetens smerte er tredje bok i romanserien Skammens mødre. Første bok handler om alenemødrenes kamp på 50-tallet. I Frihetens smerte er vi kommet til 80-tallet. Hva har skammen og fortielsen ført til?
– Da du debuterte som forfatter i 2021, så du for deg at Skammens mødre skulle bli en triologi?
– Nei, jeg hadde bare planer om å skrive den ene boken, Skammens mødre. Det var den historien jeg i utgangspunktet ville ha ut. Men jeg ser jo nå at bok to og bok tre også har vært viktige å få ut.
– Det er tydelig at du har truffet en nerve hos folk med dine bøker og den viktige historien du formidler. Både Skammens mødre og Tatt av sviket havnet på bestselgerlisten. Har leserne krevd å få vite hvordan det går med Ingrid og de andre karakterene?
– Ja, leserne vil gjerne følge personene videre, og det har vært drivkraften til å fortsette. De har blitt glade i karakterene og vil lese hvordan det går med dem.
– I Skammens mødre ble alenemødrenes kamp på 50-tallet trukket fram, og hvordan de ble «kastet under bussen» både av samfunnet og barnefedre. Nå i Frihetens smerte har du beveget deg til 80-tallet. Er det fortsatt en kamp? Eller hva var motivasjonen for å skrive om denne tidsepoken?
– Motivasjonen for å skrive videre har vært å vise hva denne skammen har ført til. Hvilke store konsekvenser det har fått for mødre og barn i flere generasjoner og alle de ubesvarte spørsmålene som blir en verkebyll for flere. Å vise hvordan det har påvirket dem til å ta ulike valg videre i livet og hvilke tanker og indre uro som flere sliter med. De kan ikke bare la det slippe, de bærer det med seg og slites ofte med det alene. Fortielsen og tabuet går i arv. Den byllen er det vanskelig å få hull på.
– Selv om kvinnene har fått flere rettigheter er det mye som ulmer under overflaten, som de ikke får hjelp til. Så ja, det er fortsatt en kamp om å bli fri og kunne styre sitt liv som en vil.
– Hva har vært den største forskjellen på å gi ut bøkene selv, og nå å ha et forlag som gir ut din tredje bok?
– Den største forskjellen synes jeg det gode fellesskapet har vært. Nå har jeg flinke folk som er på samme lag, jobber mot samme mål, noen jeg kan spørre og diskutere med i hele prosessen. Det har vært det beste. Jeg lærer mer og synes det er spennende. I tillegg har jeg til nå fått det siste ordet i ulike avgjørelser, så jeg føler meg hørt og lyttet til.
– Å overlate ansvaret for utgivelsen til forlaget har vært greit, det lettet på børen. Men arbeidsmessig har det ikke blitt så mye lettere. Jeg hadde jo allerede funnet ut av mye og følte det gikk litt på skinner med bok nummer to.
– Så gjenstår det å se om boken får større slagkraft, får flere anmeldelser, blir lagt mer merke til i litterære kretser. Det blir spennende å se. Forhåpentligvis også flere lesere.
– Veien videre som forfatter. Blir det flere bøker om Ingrid?
– Vanskelig å si. Jeg er åpen for flere bøker, også om Ingrid. Mottagelsen vil være avgjørende for hvilken retning den neste boken tar. Og kanskje må det drøftes med Kagge, vi får se. Jeg tar det som det kommer, og gleder meg til fortsettelsen. Jeg gleder meg til å besøke dere igjen!