Teresa Risan Haugsgjerd er kostholdsekspert, forsker og postdoktor.
Bergen sanitetsforening er stolte over å støtte Teresas forskning, og i den forbindelse har vi spurt henne om hvordan hennes hverdag som forsker er!
Hvordan ser en typisk dag ut for deg?
Det er en nokså fleksibel jobb, men samtidig er det mye jobb, og mye av ansvaret for gjennomføring ligger hos meg. Dagen starter med at jeg setter opp en liten plan for dagen, med mål om hva jeg ønsker å få gjort. Arbeidsoppgavene innbefatter å gjøre statistiske analyser, skrive på manuskript, lese litteratur og forberede ulike presentasjoner. Veldig mange timer tilbringes fremfor skjermer, så det er kjekt når det innimellom er muligheter for fysiske møter og samlingspunkter.
Hva handler doktorgraden din om?
Prosjektet har som formål å studere assosiasjoner mellom kosthold og kosttilskudd både før og under graviditet med høyt blodtrykk under graviditet og med utvikling av kronisk høyt blodtrykk etter fødsel. Fire artikler er planlagt med temaene vitamin K og D, jod, og folat/folsyre inntak blant kvinner som deltok i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen.
Hvorfor ønsket du å forske på dette området?
Jeg har jobbet med ernæring og hjerte- og karsykdom tidligere, og synes det er veldig spennende. Det er etter hvert en del vi vet, men det er også mye vi ikke vet.
Fokuset nå er spesielt på høyt blodtrykk, som vi vet er den viktigste risikofaktoren for hjertesykdom hos kvinner. Det synes jeg gjør det ekstra spennende og viktig!
Hvor viktig er midler slik som sanitetsforeningen gir for en doktorgradsavhandling?
Det er svært viktig. Jeg kunne ikke utført denne jobben uten midlene fra sanitetsforeningen. Det er generelt mye viktig forskning som ikke kunne blitt gjennomført hadde det ikke vært for midler fra ideelle virksomheter som sanitetsforeningen.
Hva håper du doktorgraden din vil utrette?
Vi forventer at resultatene vil bidra med nyttig kunnskap i primærforebygging av utbredte risikofaktorer for hjertesykdom, som høyt blodtrykk i svangerskapet, svangerskapsforgiftning som er den alvorlige varianten, og høyt blodtrykk etter svangerskap. Ved å studere en ung populasjon kvinner vil resultatene kunne bidra til forebyggingsarbeid i en tidlig fase av livet. Ettersom antallet som rammes av svangerskapsforgiftning er relativt stort (3-10% på verdensbasis), samt at man ser en økning i forekomsten i Norge, vil det være mange som vil dra nytte av denne typen forskning. Kosthold er også en type eksponering som de fleste kan påvirke selv, og det vil dermed være mange som på eget initiativ kan dra nytte av eventuelle resultater fra prosjektet.
