5 kjappe med kunstanmelder og filosof Kjetil Røed

 I forkant av torsdagens refleksjonsforelesning på Bergen Offentlig Bibliotek, slo Bergen sanitetsforening av en prat med foredragsholder Kjetil Røed.

 

Fortell litt om deg selv, hvem er Kjetil Røed?
 Jeg har vært kunstanmelder i en rekke aviser – deriblant Klassekampen, Vårt Land og Aftenposten – men har også skrevet mye om film og litteratur. Jeg har studert litteratur og filosofi. For tiden er jeg også redaktør i tidsskriftet Billedkunst, som utgis av Norske Billedkunstnere (den landsdekkende organisasjonen for norske kunstnere). Ifjor gav jeg ut Kunst og livet, en bruksanvisning, som handler om hvordan vi kan bli lykkeligere mennesker av kunst. For et par uker siden lanserte jeg min første bok på engelsk, som kretser rundt hvordan kunst kan hjelpe oss med å forstå fortiden, altså menneskets historie. Working through the past heter den (utgitt på det italienske forlaget SKIRA). 
 
 
Neste torsdag får vi gleden av å ha et refleksjonsforedrag med deg hos Bergen Offentlig Bibliotek. Du knytter mye opp mot Hanna Arendt - hva fascinerer deg med hennes tanker?
 
Spesielt at filosofi og liv er så tett forbundet hos henne. At det å tenke ikke er noen profesjonell aktivitet som akademikere bedriver men dypt vevd inn i våre liv og vår egen identitet. Hvem vi er er tett forbundet med hvordan vi handler i verden og handlingene våre er igjen forbundet med hvordan vi redegjør for hvem vi er. Det er dypt fascinerende for meg at det nettopp er i denne redegjørelsen – fortellingen om deg selv – at tenkning foregår. Vi filosoferer hele tiden fordi vi forklarer oss selv eller andre fordi vi gjør som vi gjør. Eller alternativt så gjør vi det ikke – noe som fører til tankeløsheten jeg skal snakke om i foredraget. 
 
Som en liten runner up til torsdagens foredrag, kan du fortelle litt mer om tankeløsheten i vår tid?
 
Sitter vi ikke med telefonen og sjekker sosiale medier er det en skjerm et annet sted som fanger vår oppmerksomheten vår. Skal vi finne ut av hvem vi er og hvordan vi skal leve må vi jo tenke grundig over hva som virkelig er viktig for oss – og skal vi det trenger vi tid og ro. Så jeg er opptatt av hvordan evnen til å se helhetsbildet sjelden er noe vi tar oss tid til. Eller får tid til, kunne man si, for alt går jo som fort idag. Jeg vil derfor gjerne frem til de stedene i verden – de oasene, om du vil – hvor slike tanker fortsatt er mulig. For meg er det ofte i kunsten, men også i begreper som Arendts «tankeløshet»: Gjennom den nye synsvinkelen som et kunstverk eller begrep gir oss får vi kanskje mulighet til å tenke og speile oss selv som tenkende. Det er det jeg skal snakke om, forsøke å vise.
 
Kjente du til Bergen sanitetsforening fra før? 
 
Jeg kjenner til foreningen som et fint eksempel på solidaritet: At borgere kan samle seg rundt idealer og gode saker og gjøre noe for både seg selv og andre. Dette potensialet for å knytte seg til andre er jo også grunnleggende forbundet med vår tro på at verden kan forandres og at vi kan beskytte hverandre om noen av oss svekkes. 
 
Kan du si litt om hvordan foredraget knyttes opp mot Bergen sanitetsforenings arbeid?
 
Det er naturlig å snakke om solidariteten og samholdet som et sosialt uttrykk for tankeevnen. Det er viktig å ha klart for seg at tenkning ikke kun er en ensom aktivitet, men noe som oppstår og holdes levende fordi vi bryr oss om andre og andre bryr seg om oss. Samholdet som Sanitetsforeningen er uttrykk for kunne kanskje kalles en kjærlighet til verden, for å bruke et annet uttrykk fra Arendt.
 
Vi ser frem til kunnskapspåfyll og spennende nytt tankegods neste torsdag. Med utgangspunkt i litteratur og kunst vil Røeds refleksjonsforelesning diskutere Hannah Arendts tanker inn mot vår tids tankeløshet og våre fellesskapsutfordringer, og skisserer noen muligheter for veien videre.
 
 
Image
Image

Kontaktpersoner

Helén BotnevikLederDenne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.